|
|
|
 |
|
| Teaterleksikon
|
<< Tilbake |
Fram >> |
U
| uoffisielt
teater |
Motsatt av offisielt teater.
"offisielt" kommer av det latinske ordet officium som betyr tjeneste.
Noe som er offisielt kommer fra en maktinstitusjon, fra regjeringen eller en offentlig
tjenesteperson eller -institusjon, på oppdrag fra en myndighet. Offisielt blir også
brukt om noe som er alminnelig anerkjent og som har autoritet.
Begrepene offisielt og uoffisielt teater er lansert i Norge av den norske teaterforskeren
Jon Nygaard. Begrepene brukes i en lesemåte på forholdet mellom teaterformene og
samfunnet som de er en del av, både i historien og i samtiden.
I rendyrket utgave vil det uoffisielle teatret ha motsatte kjennetegn av det offisielle.
Mens det offisielle teatret representerer "toppen av isfjellet" i
teaterhistorien, de gyldne og klassiske epokene, er det uoffisielle teatret ofte skjult
under overflaten. Teaterformer som begynner som uoffisielle, kan over tid utvikle seg til
å bli offisielle. De fleste teatre som undersøkes etter denne modellen vil ha både
offisielle og uoffisielle kjennetegn med tyngdepunkt den ene eller andre veien. Plassering
som "offisielt" eller "uoffisielt" vil også være relativ, i forhold
til tid og i forhold til teatre som inngår i sammenligningen.
I samtiden og i historien vil det uoffisielle teatret i større eller mindre grad ha disse
kjennetegnene:
- det er knyttet til landsbygda
- det er knyttet til jordbrukskulturer, "primitive",
fruktbarhetskulturer (Dionysoskult, germanske vårfester etc.)
- det er knyttet til samfunn med naturalhushold
- det representerer grupper uten makt i samfunnet, underklasse,
fattige, eiendomsløse
- det virker satirisk, parodierende og kritiserende overfor
de med makt i samfunnet
- det har løs dramaturgisk oppbygging, er preget av åpne
og spontane former
- det er ikke spesialisert ("alle gjør alt")
- det har stor grad av kollektiv styring, flat
organisasjonsstruktur
- det oppstår og forsvinner ofte spontant
- det uttrykker åpen og uærbødig holdning overfor det
eksisterende og etablerte
- det uttrykker kollektiv kultur uten sterke endringer
- det har lite eller ingen tekster
- spillestedet kan være overalt, ingen bygninger
- det blir ikke "bevart" for ettertida - har lav status og
ingen teaterhistorie
- det er kvinnedominert
En tråd i det uoffisielle teatret kan følges i teorien om mimus-tradisjonen.
Litteratur:
Jon Nygaard: Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750. Det offisielle og det
uoffisielle teatret. (32-34).
|
Teaternett arbeider med å bygge opp en database over teaterfaglig stoff, begreper og navn
under overskriften teaterleksikon. Send oss også gjerne tips! Vår adresse er: teaternett@teaternett.no
|
|
|
