|
|
|
 |
|
| Teaterleksikon
|
<< Tilbake |
Fram >> |
O
| offisielt
teater |
Ordet
"offisielt" kommer av det latinske ordet officium som betyr tjeneste.
Noe som er offisielt kommer fra en maktinstitusjon, fra regjeringen eller en offentlig
tjenesteperson eller -institusjon, på oppdrag fra en myndighet. Offisielt blir også
brukt om noe som er alminnelig anerkjent og som har autoritet.
Begrepene offisielt og uoffisielt
teater er lansert i Norge av den norske teaterforskeren Jon Nygaard. Begrepene brukes i en
lesemåte på forholdet mellom teaterformene og samfunnet som de er en del av, både i
historien og i samtiden.
I rendyrket utgave vil det offisielle teatret ha motsatte kjennetegn av det uoffisielle.
Mens det offisielle teatret representerer "toppen av isfjellet" i
teaterhistorien, de gyldne og klassiske epokene, er det uoffisielle teatret ofte skjult
under overflaten. Teaterformer som begynner som uoffisielle, kan over tid utvikle seg til
å bli offisielle. De fleste teatre som undersøkes etter denne modellen vil ha både
offisielle og uoffisielle kjennetegn med tyngdepunkt den ene eller andre veien. Plassering
som "offisielt" eller "uoffisielt" vil også være relativ, i forhold
til tid og i forhold til teatre som inngår i sammenligningen.
I samtiden og i historien vil det offisielle teatret i større eller mindre grad ha disse
kjennetegnene:
- det er knyttet til byene
- det er knyttet til såkalte høykulturer
- det er knyttet til samfunn med pengeøkonomi
- det representerer grupper med makt i samfunnet, høyere
klasser som har evne og behov for å bevare sin kultur for ettertida
- det virker satirisk, parodierende og kritiserende overfor
grupper uten makt i samfunnet
- det har streng dramaturgisk oppbygging
- det er preget av spesialisering (mange forskjellige
stabsfunksjoner med avgrensede ansvars og arbeidsområder)
- det er styrt ovenfra og ned (hierarkisk)
- tid og sted for teaterforestillingene er planlagt
- det uttrykker individuelle konflikter
- det uttrykker konflikter som er viktige for de herskende gruppene
- det er preget av tekster
- spillestedet er ofte bygninger
- det blir bevart for ettertida - har høy status og
teaterhistorie
- det er mannsdominert
Det offisielle teatrets historie kan i vesten sies å være identisk med fortellingen om
de klassiske høydepunkter og gullaldere for teatret gjennom historien: For eksempel det
greske og romerske teatret, de kirkelige formene i Middelalderen, Shakespeare, den franske klassisismen (Molière), romantikken ( Iffland, Schiller og Goethe) og
realismen (Ibsen).
Litteratur:
Jon Nygaard: Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750. Det offisielle og det
uoffisielle teatret. (32-34).
|
Teaternett arbeider med å bygge opp en database over teaterfaglig stoff, begreper og navn
under overskriften teaterleksikon. Send oss også gjerne tips! Vår adresse er: teaternett@teaternett.no
|
|
|
