Frå latin gladius, "sverd", gladiator tyder
"sverdkjempar". Gladiatorene var profesjonelt opplærte fektarar, som kjempa mot
kvarandre på liv og død for publikum i dei romerske
amfiteatra, til dømes i Colosseum.
Illustrasjon:
WikiCommons
Liv og død: Slik såg den franske malaren Jean-Léon Gérôme (18241904)
føre seg ein gladiatorkamp. Biletet er frå 1872.
Som regel var gladiatorane krigsfangar frå folkeslag
romarane hadde sigra over. Dei kunne også vere slavar eller forbrytarar. Og frie romerske
borgarar kunne også bli gladiatoriar. Røtene til gladiatorkampane går truleg attende
til etruskarane.
Det er mange myter knytte til gladiatorkulturen, og dei historiske tilhøva er usikre.
Når ein gladiator hadde vunne over ein annan kunne publikum eller keisaren bestemme om
sigerherren skulle ta livet av taparen. Om tommelen skulle opp eller ned for
vinnaren, eller om det var andre teikn, er usikkert. Sjå også naumachia og Colosseum.
Gladiatorane hadde status som kjendisar hos romarane.
Den mest kjende gladiatorien frå historia er Spartacus, som leidde eit
opprør mot romarane rundt 75 før Kristus. Det vert hevda at keisar Commodus
deltok i gladiatorkampar rundt år 190 etter Kristus.
Kjelder:
Eckardt, Emanuel: Storhet og fall på dødens arena.National
Geographic Norge nr. 14-2006 (48-71).
Wikipedia.
Teaternett arbeider med å bygge opp en database over teaterfaglig stoff, begreper og navn
under overskriften teaterleksikon. Send oss også gjerne tips! Vår adresse er: teaternett@teaternett.no