Av Morten Traavik, Yngve Sundvor, Kjetil Skøien, Kai Johnsen, Anna Dworak, Jon Tombre, Alexander Mørk Eidem, Olof Lindqvist, Hanne Tømta

Med kronikken ”Frykt og avsky i Akersgata” (27.04.00) ønsket vi først og
fremst kontakt med Dagbladets kulturredaksjon, som øverste ansvarlige for avisens kulturpolitiske linje, for å slå an en generell debatt om
teaterkritikkens kår i Norge med spesifikt utgangspunkt i Dagbladets egen
anmelderpraksis.

Avisen svarer med en forsvarstale (”Jeg er ingen teatertante”, 28.04.00), mest egnet til å bekrefte de påstander om gonzo-journalistikk som vi fremsetter. Saklig debatt er vanskelig så lenge Dagbladet vrir debatten til å bli en personsak, der journalisten selv får forsvare seg med argumenter bygget på unnamanøvreringer og feillesninger.

Det er litt lettvint når han føler seg smigret av at vi ikke ramser opp de 491 andre anmeldelsene han har skrevet. Som vi vitterlig skrev: av plasshensyn til Dagbladets kronikk-grense på 8000 tegn måtte vi begrense eksemplene til et lite utvalg på ni. Får vi to helsider i kulturseksjonen, slik journalisten gjorde til sitt motsvar, sper vi gjerne på med flere – for de finnes. Anmelderens retoriske hovedpoeng om ”etterutdanning” bygger på et misforstått sammendrag av kronikkens budskap, som ble lagt til av Dagbladet i ingress før trykk. Vi kan derfor anta at han skriver adskillig bedre enn
han leser -og ser.

Subjektiv smak
Vi ber aldeles ikke om ”tips om hvordan forestilllingen kunne blitt bedre”, men om skikkelige begrunnelser for hva som er vellykket og mindre vellykket, bl.a. med henvisning til personvern av skuespillere. Hvis subjektiv smak skal være eneste gjeldende målestokk for bedømmelse av en forestilling, hva er det da som skiller Dagbladets anmelder fra en hvilken som helst annen subjektiv teaterentusiast?

I debatt på P2s Ukeslutt med to av de undertegnede (29.04.)  argumenterer anmelderen med at han, i fravær av teaterfaglig utdanning, sitat: ”har anmeldt forestillinger i ti år og sikkert sett flere forestillinger enn dere.” Vel, flere av oss har vært musikkinteresserte siden førpuberteten og har sikkert vært på ca. 500 rockekonserter, men det gjør oss ikke nødvendigvis til kvalifiserte anmeldere av samtidsmusikk.

Alternativ anmelder
Vi fastfolder, selv om det sier Dagbladet ”rett og slett ingenting”, at all kunstkritikk vil være tjent med ”en verknær og kontekstorientert kritikk som forutsetter historisk kompetanse”. Teateranmelder er etter vår mening et yrke med krav som går utover den rene subjektive smak, uansett hvilket publikum man skriver for. Til slutt et par i våre øyne konstruktive forslag: Ansett en ekstra anmelder for alternativ scenekunst til de jobbene Dagbladets mainstream-anmelder nedprioiterer, nemlig å se og anmelde de ”for dårlige” forestillingene på Black Box, Det Åpne Teater, Bergen Internasjonale Teater og Teaterhuset Avant-Garden. En sender ikke en skalldyrallergiker for å spise sushi, for å følge anmelderens egen mat-allegori.

Vi ser frem til å føre debatten videre og grundigere i andre sammenhenger, også utenfor den offentlige arena. Hva med å sammen arrangere et seminar om forholdet kritikere-kunstnere?

Morten Traavik, Yngve Sundvor, Kjetil Skøien, Kai Johnsen, Anna Dworak, Jon Tombre, Alexander Mørk Eidem, Olof Lindqvist, Hanne Tømta
Regissører