Men det er altså ikke dette regionteatrene snakker om. Vi snakker om konkret samarbeid om turneteatertilbudet. For det første det er ikke mange teatertilbud rundt til publikum i landet. Derfor må det være av interesse - overfor publikum - at tilbudene får kontinuitet, men blir spredd i tidsrom og i type tilbud.

Slik det er nå, ser vi at et halvår får noen fylker bare Astrid Lindgren-forestillinger eller bare Ibsen-forestillinger. Og hvis de i tillegg spilles med noen dagers mellomrom og det ellers det halvåret ikke kommer andre tilbud - er det et dårlig teatertilbud organisert av offentlige støttede teatre.

Det er riktig at Riksteatret tidligere har invitert til felles møter, men det har sjelden eller aldri kommet noe ut av det. Enten fordi man sitter med kortene for tett til brystet eller som nå at man kjører sitt opplegg igjennom uansett.

Dårlig markedsstrategi
Samarbeidsevnen har aldri vært norsk teaters sterkeste kort. Heller ikke planleggings- eller markedsstrategievnen. For det er både dårlig markedsstrategi og samfunnsøkonomi i dette og det gjenstår å se om våre eiere vil ha det slik fremover hvis man skal støtte et offentlig teatertilbud til hele landet.

Departementet har varslet en teatergjennomgang. Det er da pussig at de på forhånd kutter Unge Riks og legger ned en rekke spillesteder, som fører til at deler av landet ikke får noe tilbud, før en slik gjennomgang er gjort. Hvis det da ikke er Riksteatret selv som har ønsket dette?

Morten Borgersen
Teatersjef, Teater Ibsen