Absurd GENISTREK

Av Stein W. Kippersund

Regissør Nina Wester og Det Norske Teatret har tatt fuglen i flukten med forestillingen Ulovleg norsk, basert på papirløse Maria Amelies bok. Med enkle, men raffinerte virkemidler, henter regissør og skuespillere ut både dramatikk og eksistensiell nerve i denne helt spesielle historien, ikke minst gjennom virkningsfull bruk av svart humor.

For det er på ingen måte gravalvoret som preger iscenesettelsen av denne saken, en sak som holdt media og offentlighet fanget i et flere uker langt "fra dag til dag"-drama på nyåret. Denne forestillingen har stort register, og ikke minst noe så sjeldent på norsk, som gode porsjoner svart humor, på høyde med upolert østeuropeisk før-1989-standard. Det Norske Teatret har våget å skyve på vårprogrammet, og gi plass til et brennaktuelt teaterstykke, som går rett inn i den politiske debatten.

Foto: Det Norske Teatret, Dag Jenssen ©

Møter loven: Ned i kaninhullet, som Alice i Eventyrland, "et sted må grensen gå!" Amelie får ingen forståelse fra norsk rettsvesen. Espen Løvås, Ingeborg S. Raustøl, Camara Lundestad Joof, Ragnhild Hilt, Sverre Bentzen .

Og selv om virkemidlene er enkle er dette solid håndverk. Regissøren har våget å
strippe scenen for storslått scenografi og satset på skuespillerne, flere av dem nye og ukjente. De kvitterer med gode rolletolkninger, uredde og direkte publikumshenvendelser, og sømløse vekslinger mellom flere roller.

Uhøytidelig og årvåken
Hovedrolleinnehaver Ingeborg S. Raustøl presenterer med største selvfølge en uhøytideleg og naturlig Maria Amelie-skikkelse, årvåken, skarp og energisk. Espen Løvås har fantastiske raids som "Loven". Og midt mellom flere unge sprudlende skuespillere må jeg nevne veteranene Sverre Bentzen som Maria Amelies far og Ragnhild Hilt som moren. Disse bidrar sterkt med dybde, varme og ryggrad til et troverdig prosjekt, som både har seriøs tyngde og gir mening.

Foto: Det Norske Teatret, Dag Jenssen ©

Papirløs mellom papirbunkene: Ingeborg S. Raustøl.

Øm nerve i norsk identitet
Maria Amelies historie er naturlig nok den røde tråden i dette prosjektet. Men dette stykket handler langt fra bare om henne. Her er det gjort skikkelig research, og vi møter mange andre skjebner og absurde situasjoner fra det grå og skjulte papirløse Ingenmannslandet i Norge. Det Norske Teatret kan være mer enn bekjent av at nettopp de, med sitt pretensiøse navn, har tatt tak i dette stoffet og virkelig trykker på en øm nerve i den norske identiteten. Fillerister oss litt, i vårt velbehag og vår mette selvgodhet. Det er kontant, selvbevisst og modig gjort, og etter undertegnedes mening en ny milepæl for et teater, som faktisk våger å ta reelt tak i norske utgruppers situasjon. Et lite historiens lune, å se Maria Amelie svinge moppen for å finansiere "ulovlige" studier, på samme scene der Maria i Olaug Nilsens Få meg på for faen for bare noen år siden tok tunge tak som vaskehjelp på Universitetet i Bergen...

Flortynt
Nina Westers regi er flortynn som silke, men sterk som nanofibre og supereffektiv: Det scenografiske grepet med nettopp å bruke mengder av papir for å beskrive de papirløses virkelighet fungerer glitrende. Må oppleves! Teksten er på ingen måte billig og hardtslående propagandistisk. I et tema som rører ved så mye følelser ville det fort blitt en nærliggende felle å gå i. Forestillingen styrer stødig forbi, det er fokusert på nøkterne fakta, og vi ser de absurde konsekvensene selv de enkleste utfordringer får for den som sitter i de papirløses hengemyr. Tekst og replikker har dobbeltbunn med gode porsjoner ironi, ordspill og ordlek. Replikkene i byråkratenes munn avslører uten omsvøp seg selv, de henger i lufta, paradoksene spilles ut og den juridiske argumentasjonen faller for eget grep.

Vente på UNE
I det hele tatt går tanken tilbake til de absurdistiske klassikerne etter denne produksjonen. Meningsløsheten, frustrasjonene, håpløse situasjoner og svart humor knytter an til både Alice i Eventyrland, Franz Kafka, Pinter og Becketts Vente på Godot, for ikke å snakke om klassikere som Václav Havels Audiens. Etter denne forestillingen blir det unektelig tankevekkende at midt i det norske demokratiet og vår glitrende velferdsstat finnes det en boble med egne lover og regler: I form av en byråkratisk utlendingeforvaltning, på grensen til  totalitær og full av nytale i George Orwells 1984-stil. Forestillingen får godt fram en situasjon der mennesker blir tvunget til å sette sine liv i parentes, og vente, vente, prisgitt rykteflommer og motstridende informasjon. Og der utgangen oppleves som både absurd, urettferdig og menneskefiendtlig. Og smak forresten litt på det, på ordet "deportasjon"...

Møt isbjørnen
En scene fortjener etter min mening å fremheves spesielt, der Maria Amelie møter ingen ringere enn Fridtjof Nansen. Et treffsikkert funn av et bilde, en uforglemmelig og gripende sekvens der hovedpersonen ligger midt mellom alle papirene, i fosterstilling, fullstendig slått ut. Da kommer selveste Nansen skrittende på papirene, som om de var isflak i Nordishavet, han er kledd i anorakk og har pipe i munnen. Nansen bøyer seg ned, klapper, trøster. Og maner henne: "Reis deg, og møt isbjørnen!". Og det er vel ikke noe ringere innsats jenta med den røde trillekofferten faktisk gjorde. Hun reiste seg og stod opp, med sin skjøre styrke, for å gå mot det norske rovdyret, "lovdyret". Etter denne forestillingen tror jeg så gjerne at Nansen, som selv gikk på ski over Grønland, ville nikket anerkjennende og med varm respekt til et lite menneske, som turte å gå skrittene ut av mørket og frykten. Som våget å bli synlig, våget å bli til, våget å ville bli lykkelig. Våget å gi de tause en stemme, og et ansikt.

Stein W. Kippersund

Ulovleg norsk
Etter Maria Amelies bok Ulovlig norsk (2010) bearbeidet av Nina Wester.
Med: Ingeborg S. Raustøl, Sverre Bentzen, Ragnhild Hilt, Camara Lundestad Joof, Espen Løvås, Nils Golberg Mulvik, Sarah Ramin Osmundsen, Elisabeth Sand, Shwan Karem Wahad
Bearbeiding og regi: Nina Wester
Dramaturg: Mari Moen
Sted: Det Norske Teatret, scene 3
Urpremiere
Varighet: ca 85 minutter (uten pause)
Tid: 12. mai 2011

Relaterte linker:
Teppet opp for Amelie Teaternett 1. mai 2011
Ulovleg norsk. Det Norske Teatret

FORESTILLINGSKRITIKKER