Musikalsk GOURMET-reise

Av Stein W. Kippersund

Det er jo ikke hver dag at det iscenesettes en ny opera i Norge, som attpåtil er skapt av nordmenn. Den besnærende planen var at en ny versjon av Jorden rundt på 80 dager skulle bli en storslått åpning av nasjonens operahus i Bjørvika, 12. april 2008. Slik ble det som kjent ikke. Første utsettelse ble til 31. desember 2009, før den endelige premieredatoen sattes til 21. mai 2010. Men, tall og datoer er ikke alt her i verden. Og når teppet nå endelig har gått opp, kan alle medvirkende være godt bekjent av resultatet. "Hvem teller vel de tapte slag, på seirens dag", sa visst Bjørnson.

Det er overveldende tekniske og stabsmessige ressurser som ligger bak denne forestillingen. Faktaene er en hel historie i seg selv: 250 mennesker er i sving på eller bak scenen under hver forestilling, 550 kostymer og 202 parykker er i aksjon, det har tatt 12800 timer å sy kostymene, 500 rekvisitter er i bruk, 42 ulike scenebilder er med, i ca 70 skift. Og for ikke å glemme: Det er med en ca 5 meter høy kunstig kamel i forestillingen. Slik kan vi fortsette.

Innbydende
Til tross for alt dette klarer forestillingen å gjøre den sceniske og musikalske fortellingen og sanseopplevelsen til hovedsaken. Operaen er blitt et moderne musikalsk og scenisk gourmet-måltid med stort spekter, som fremstår som innbydende og inkluderende, i langt større grad enn å være poserende. Og med en sterk erkjennelsestråd i Phileas Fogg sin reise og utvikling.

Foto: Den Norske Opera og Ballett ©

I herreklubben: Ingenting så engelsk som et ekte overmodig veddemål: Phileas Fogg (Tom Erik Lie) mener det må da gå an å komme jorda rundt på 80 dager. Åpningen av forestillingen spiller stilmessig på kjente elementer.

I en tid der det ofte må en musikal til for å få kontakt med "folk flest", og der opera lett kan forfalle til sviskeparade, fremstår dette som et modig prosjekt. All sceneteknikk til tross, Gisle Kverndokks musikalske fantasi, dristighet, vilje til innfall og solide porsjon humor gjør denne forestillingen til en opplevelse det er verdt å få med seg.

Foto: Den Norske Opera og Ballett ©

Supermann: Den indiske tjenestepiken Mallika (Mari Eriksmoen) skal brennes på bålet med sin herre da Phileas Fogg (Tom Erik Lie) plutselig dukker opp.

Regissør Stein Winge får brukt sitt sylskarpe blikk for situasjoner, komikk og kriser i fyrrig samspill med det visuelle miljøet. John-Kristian Alsakers scenografi og Tine Schwabs kostymer gir ham da også et vell av muligheter. Tom Erik Lie skaper en gjenkjennelig og sympatisk Phileas Fogg-skikkelse, som til slutt innser at klokka ikke kan styre alt her i verden. Just i seiren bor forliset, og omvendt... Foggs tur fra USA og møtet med "Den flyvende Hollender" på tilbaketuren til England ga meg klare assosiasjoner til femte akt i Peer Gynt, noe som i grunnen var helt alright.

Foto: Den Norske Opera og Ballett  ©

Stuck i USA: Phileas Fogg (Tom Erik Lie), Passepartout (Thor Inge Falch) og enken Mallika (Mari Eriksmoen) må ta årene fatt for å komme seg videre fra USA på sin reise jorden rundt.

Hva så med publikum? Har dette prosjektet en sjanse som familieforestilling? Det var jeg nysgjerrig på, og hadde fått med meg fire ungdommer: En på 18, en på 15, en på 13 og en på 12, alle i utgangspunktet nokså ukjente med operakunstens verden. De hadde få forventninger, bortsett fra at de regnet i alle fall med å se en kraftig dame, som måtte få sunget før forestillingen var over. Og Tosca i Roma ble et høydepunkt, uten tvil. En av ungdommene glemte å gå på toalettet i pausen, så siste del ble litt tung av den grunn. Ærlighet varer lengst, og det ble ingen høystemt lovsang, men heller ingen "uff", gjesp eller "kjedelig!" etterpå. Ettertanke, fascinasjon, konsentrasjon gjorde seg gjeldende, og en viss tilfredshet over noe som åpenbart var godt laget. Uvant ja, men også interessant og spennende.

Ikke avskrekkende
Det hjalp også godt med tekstskjermen, slik at man kunne lese hva utøverne sang, Nyttig var det også å kjenne historiens grovstruktur gjennom film (Frank Koracis versjon fra 2004) og bøker. Uforglemmelig ble det, og på ingen måte avskrekkende.

Det moderne lydbildet representerte ikke noe større problem. Ønsker man å introdusere barn og unge for opera, tror jeg man kan være godt bekjent av å prøve denne, like gjerne som det klassiske repertoaret. Ja, mange voksne vil kanskje være mer fordomsfulle enn ungdommen i møte med et uvant uttrykk.

Jeg regner med at verket ikke legges på hylla etter denne sesongen, og at et større publikum får mulighet for å stifte bekjentskap med en opera som i beste forstand står i stil med det mesterlige byggverket den er blitt til i.

Stein W. Kippersund

Jorden rundt på 80 dager
Medvirkende: Tom Erik Lie (Phileas Fogg), Hege Høisæter (FIonula), Thor Inge Falch (Passepartout), Mari Eriksmoen (Mallika), m.fl.
Musikk: Gisle Kverndokk
Libretto: Øystein Wiik, etter Jules Vernes bok
Musikalsk ledelse: Christian Eggen
Scenografi: John-Kristian Alsaker
Lysdesign: Frank Evin
Kostymedesign: Tine Schwab
Dramaturgi: Bibbi Moslet
Regi: Stein Winge
Sted: Den Norske Opera og Ballett, hovedscenen
Varighet: ca 3 timer og 10 minutter (inkl. pause)
Tid: 29. mai 2010

FORESTILLINGSKRITIKKER