Størst PÅ RANDEN

Show: Med ræven i fatle
av og med Marit Voldsæter
Tekstbidrag: Ulfsby, Hanssen, Rønning, Lyngbø, m.fl
Regi: Erik Ulfsby
Sted: Latter

Anmeldt av Maja Løvland

Autentisk komikerpersonlighet leverte knallpremiére på Latter 14. februar. Marit Voldsæter står frem som en fullkommen komiker i dette meget gjennomarbeidede showet. Hun er tydelig, trygg og tøff på scenen.

Her er veldig bra tekster og veldig bra musikknummer. Backingen fra Espen Beranek Holm, Ole Morten Aagenæs og Kai Ole Taule kunne bare ikke vært bedre. De er et show i seg selv. Dette er, overraskende nok, det beste fra Marit Voldsæter så langt.  

Spille ut skapdivaen
Nå har Marit fylt 40 år og skal endelig gjøre det hun har drømt om i alle år. Få spille ut alle helterollene og ta ut skapdivaen i seg, en gang for alle. Her ramler skjelettene til både Annie, Madonna og dronning Sonja ut av skapet, for så å bli gravlagt en gang for alle. Etter hvert handler det mest om Marit selv, om alt hun ikke kan her i livet. Om svikefulle venninner som plutselig kan det samme som hennes mor kan. – Kor var eg når de lærte dette? Som å redusere sausen, eller quilte.(?) Og så handler det om den ene tingen hun kan, nemlig spille orgel (not), i et hysterisk morsomt nummer.

Hvorfor så bra?
Dette er en av de bedre premiérer jeg har sett i løpet av mine 13 år som litt i overkant humorinteressert. Da må man jo spørre seg, hvorfor er dette showet så bra?

Dette er jo en storsatsning med mange gode krefter. De beste tekstforfatterne og yppelig regi og dramaturgi styrker selvsagt helheten. Men det er Marits genuine komikepersonlighet som stråler sterkest. Hun er aldri i tvil, 100 % tilstede på scenen og utståler stor spilleglede. Jeg ler fordi hun bruker mye kontraster og statusendringer. Nummerne starter gjerne så romantiske og glamorøse, for så å ende i det tragikomiske, illusjonene brister, en etter en. Hun er på det beste når hun dobbel-kommuniserer, sier en ting, og viser noe helt annet. Det eneste nummeret som kommer helt rent ut, er ”Mors song”, om en tenåringsmor som bare vil være mor. Og det er faktisk rørende.

Latter og gys
Hun behersker alt hun prøver på, sang, sketsj, standup, parodi, og ikke minst et skikkelig buskisnummer av Dagfinn Lyngbø: Trude, iført en selvsydd burka, strippet for all skjønnhet, spyr ut sin frustrasjon over (mangelen på) siklende mannfolk. Hun tar ut alle buskisklisjeene og publikum gleder seg ekte over det. Hun er så befriende trygg og ærlig på scenen, med et følsomt blikk for publikum. Bjørn Eidsvåg parodien til Espen B. Holm balanserer på grensen til det slemme, og er et av de aller morsomste nummerne. Halleluja-kameratene er fint bygd opp av nydelig sang som plutselig befinner seg i fritt statusfall, med perfekt timing. Latter og gys, fra publikum.

Hyllest til livet
”Med ræven i fatle” er ikke bare for frustrerte fruer på 40 +, dette er gjenkjennelig for et bredt publikum. Det er en hyllest til livet og har et fint budskap om at det holder lenge å bare være seg selv. Dette er en av de gangene hvor jeg virkelig kunne ha lyst til å kaste terning, høy terning. Det er ingenting som trekker showet ned.

av Maja Løvland


FORESTILLINGSKRITIKKER