HJERTESTORMENDE totalteater
i Thaulowhullet

Stormen
av William Shakespeare
Oversatt av André Bjerke
Thesbiteateret i Thaulowhullet (Tønsberg)

Anmeldt av Rune Kippersund

Med: Dan Robert Thorsen, Kristina Kjeldsberg, Espen Alknes, Marit Simonsen, Christopher Flinder Petersen, Anne Grete Bergsland, Simone Thiis, Frank Lie, Vegard Knutsen, Truls Ola Almås, Øyvind Kjeksrud, dansere og sjonglører
Regi: Ingrid Forthun
Koreografi: Lisbeth Rønning
Musikk: Terje Johannessen
Scenografi: Ole Jacob Børretzen
Kostymer: Helga Solbakken
Lysdesign: Jarle Henriksen
Lyd: Morten Richter Johnsen

Det er en perfekt tilnærming av Thesbiteateret å la Ingrid Forthun lage totalteater av Shakespeares Stormen på utendørsscenen Thaulowhullet i Tønsberg. Kan du fortelle en historie som inneholder figurer som luftånden Ariel og den vanskapte trellen Caliban mer overbevisende?  

Spiller på hele registeret
Å lage totalteater som spiller på hele scenekunstregisteret krever god dekning på mange fagfelt. Thesbiteatert imponerte dronning Sonja og alle oss andre i amfiet med nettopp det på premieren av året sommeroppsetning. Helga Solbakken er både tøff og morsom med kostymene, torden og uvær er godteri for øret fra lydmann Morten Richter Johnsen, lyset var bare nesten 100% trimmet på premieren, men holdt likevel i massevis. Og det er mer: Komponist Terje Johannesen har laget musikk som har kvaliteter både som stemninger og melodier, og fortsetter å vibrere når lyden er skrudd helt ned. Koreograf Lisbeth Rønning er regissørens nærmeste allierte og får unge dansere til å yte helt på grensen av hva de er i stand til, både teknisk og i leken kontakt med publikum. Og viktigst: regissør  Ingrid Forthun drar nytte av sin musikkbakgrunn når hun så drevent spiller på hele utrykksregisteret og får forestillingen til å svinge med skift i rytmer, bilder og følelser.

Tenner stjernene
I en produksjon der så mange drar lasset sammen, er det likevel en som virkelig tenner stjernene. Det er Christopher Flinder Petersen som Ariel. Den talentrike unge danseren har tydelig sans også for skuespillerkunsten og gjør en fremragende presentasjon av egen karakter. Samtidig tilfører han en intens scenisk energi som inspirerer medspillere og tenner stjernene i publikums øyne. Han er rett og slett det magiske lille ekstra i denne oppsetningen. Men hvorfor får han ikke danse også med Ferdinand til slutt?

Erfaring og fornyelse
Thesbiteateret består for en del av skuespillere som har spilt sammen en årrekke og kjenner hverandre veldig godt som scenetyper. Det er en styrke når det forenes med fornyelse både blant medspillere og i den øvrige kunstneriske staben. Frank Lie representerer rutinen og opptrer i sitt favorittfag som den ondskapsfulle drivkraft (Antonio).  Veteranen Marit Simonsen har det store ansvaret å spille villmannen Caliban. Det gjør hun til publikums store glede. Men samtidig er det scenene med Caliban, Trinculo og Stephano som har et tempoproblem og virker minst forent med forestillingen som helhet. Kristina Kjeldsberg som Miranda gjør den store kjærligheten litt mindre romantisk og litt mer morsom og nær. Vegard Knutseng blant de unge makter å gjøre den litt perifere figuren Gonzalo til en vittig og minneverdig karakter. 

Prosperos drama
Hva handler dette stykket opp? Det handler om en stormfull prosess hos hovedpersonen Prospero. Han snur hevntanker om til tilgivelse og forsoning. Dan Robert Thorsens opptreden som Prospero er derfor helt sentral. Thorsen framstår med trygghet og suveren håndtering av Bjerkes Shakespeare-oversettelse. Han formidler dyktig til publikum stykkets bakgrunn og handling. Men han kunne også tilført dette eventyret en mer dramatisk nerve ved en mer blottleggende personliggjøring av Prospero. Det er betegnende at i Prosperos mest smertefulle kamp skjuler Thorsen ham for oss bak trollmannsstaven.   

Nye mennesker
Shakespeares Stormen er i slekt med den utopiske litteraturen, som Thomas Mores Utopia fra 1516, kanskje er han litt ironisk overfor denne typen litteratur gjennom den ordrike Gonzalos vidløftigheter. I den utopiske litteraturen, og i mer vitenskapspregede politiske traktater, kan en finne tanker om hvordan mennesker og menneskesamfunnet skal fornyes på en grunnleggende måte for å fri verden fra svik, fornedrelse, nød og undertrykkelse. I Shakespeares eventyr er det kjærligheten som er den kraften som gjør alle ting nye, som lar skurker og kynikere få en ny sjans. Bare på Caliban er all Prosperos "humane møye" spilt, han må tilbake i hulen. Vi andre får ta det stormfulle budskapet til hjertet og helt hjem. 

av Rune Kippersund

FORESTILLINGSKRITIKKER