Trivelig TRAKTORTEATER

Med Gråtass og vennene hans
Gråtasstunet, Lardal

Anmeldt av Rune Kippersund

Med: Ole-Kristian Lima, Linn Olsen, Dan Robert Thorsen, Dag Vågsås og Heljar Berge.
Regi: Dag Vågsås

Det er et magisk øyeblikk når det skjer på årntli',  det vi har kommet for å se: Gråtass kjører ned brua fra den røde løa, beveger øynene og sier bert-bert. Helt alene og uten sjåfør. Den levende traktoren finnes. 

Mindre magisk men skikkelig morsomt er det når skurkene Hieronymus og Hubert danser inn i spillet fra taket av uthuset. Gråtass er kommet hjem, ingen tvil om det. Etter noen års litt omflakkende tilværelse er han nå fast etablert med egen temapark ved Svarstad i Lardal. Her trives han i landlige omgivelser på en scene med plass til 1000 mennesker i amfien.

Motorisert ferdsel
Og la det være sagt med en gang: Et gårdstun er en ypperlig spillearena der husene utgjør en naturlig scenografi og vender seg ut mot verden og publikum. Dessuten er det et pluss for det store friluftsformatet at her er det store motoriserte kjøretøy i viktige roller. Det handler ikke bare om Gråtass, nemlig. Lastebilen til Goggen full av skitt og møkk brummer ut av tunet, postmannens gamle Transit avlegger visit både en og to ganger, militæret råkjører inn med sin jeep, og skurkene er ikke mindre skamløse enn at de dundrer inn på tunet med sin kjøregreie også. En veteranmotorsykkel med sidevogn som Goggen ikke klarer å skjule sin forelskelse i, gjør bildet komlett. Det ligger derfor en herlig eim av forbrent drivstoff over publikum når sluttapplausen går.

Leken Vågsås
Dag Vågsås' betydning for skuespilleriet og helheten i teateropplevelsen kan neppe overvurderes. I en storslått og spektakulær forestilling er det avgjørende at det også er et spennende teaterliv på scenen; karakterer, situasjoner, handlinger, undertekst. Med sin regi har Vågsås fått mye ut av sine medspillere, erfarne frilansere blant annet fra revymiljøer i Kodal, Høyjord og fra Thesbiteatret.  Den lekenheten som kommer sterkest tilsyne i Vågsås'  egen karakter Hieronymus, gir karakter til hele forestillingen. Med sine elegante dansesteg tilfører han også en smidighet og rytmikk som liver opp kolossalt. Dette er utmerket underholdningsteater for familien, basert på en god idé og formidlingsglede.  

Faktura og Gjenpart
Mest svinger det av forestillingen når det absurde element ikke er for langt unna. Det skjer for eksempel i sekvensen der skurkene har kledd seg ut som kaniner. De får etterhvert navnene Faktura og Gjenpart , og det er jo rimelig som det heter i sangen at "Gjenpart har ørene opp, Faktura har ørene ned." Dag Vågsås gir oss et glimt av sin begavelse og er i noen herlige sekund Duracell-kaninen. Forestillingen er rik på poenger som har adresse til voksne, men balanserer helt fint når det gjelder å unngå at det blir teite og påtrengende poenger i den barnlige og naive rammen. Slik utendørs amfien er bygget, er det et problem å balansere lyden på en god måte. Plassert ut på siden, slik vi var, ble det generelt for høyt volum og for mye diskant.

Tidsreise
Som hovedinnslag i temaparken Gråtasstunet inngår teaterforstillingen om Gråtass og vennene hans i et konsept som på et vis fungerer som en tidsreise. Den grå sjarmørtraktoren ble bygget for over 50 år siden ved Fergusonfabrikken i Banner Lane i England, og den står for oss i dag som et symbol på industrialseringen av jordbruket og tiden da hesten for alvor fikk fyken. På Gråtasstunet får vi gjennom videoer og annet se hvordan den gjorde nytte for seg i landbruket. Tidsreisen går dermed fra jordbrukssamfunn gjennom industrialisering til opplevelsesøkonomi. På benkeradene i amfien sitter mennesker som har fått med seg hele reisen i sitt eget liv, med barnebarn på fanget og pensjonen i baklomma. En av mine medbrakte som aldersmessig er litt over kjernemålgruppen, spør om man bygde Gråtassen slik man gjorde for at den skulle være morsom. Nei, man gjorde jo ikke det, dette var funksjonell industridesign, slik Bobla var det, svarer fornuften. Det er vårt blikk på den i dag som gjør at Gråtass framstår som en humørfylt personlighet med glimt i øyet, en type som bærer med seg en historie. Det materialet Gråtass i hele sin rurale setting bærer i seg er fengende for liten og stor, og det er uhyre velplassert å legge hjemmet hans til Lardal: Ikke for langt unna det store publikumsgrunnlaget, men langt nok til at man reiser fordi adskillige gårdsbruk på veien, og sannelig får et glimt av en sliten gråtasskamerat bak et skjul. Tidsreisen på Gråtasstunet har så avgjort et suksesspotensiale, slik stedet fikk oppleve det under svært så hektiske åpningsdager denne sommeren. 

av Rune Kippersund

Relaterte link
Gråtasstunet

FORESTILLINGSKRITIKKER