Brobygging på høyt nivå

Bivrost
Yggdrasil kultur- og mediaproduksjoner

Produsent: Sverre Berg Lutnæs, instruktør: Anders Refsdal, koreograf: Maren Stabel Tvedt, komponist: Rune Flobakk, scenografi: Gunhild M. Olaussen.
Med: Rune Flobakk, Olav Slagsvold, Mari Rui, Guro Skumsnes Moe, Øyvind Minsaas, Filip Eidsvåg, Maren Stabel Tvedt, Tina Østby, Mari Wieberg Dæhli, Åse Sigrid Torp, Fredrik A. Søtvedt, Espen Solum.

Anmeldt av Ole Andreas Sandberg , frilansskribent og redaktør for www.betweenlines.net

Det er en utfordring å bygge bro mellom forskjellige uttrykksformer som dans, skuespill, musikk, poesi og fotografi. Denne utfordringen har de 25 Hedmarksungdommene bak collagen ”Bivrost” tatt alvorlig. Resultatet er en suggererende og godt disponert forestilling.

Det var på høsten 2001 at de første idéene om ”Bivrost” ble sådd. Siden den gang har de gradvis vokst, og våren 2003 kom en arbeidsgruppe sammen for å klargjøre materialet til oppsetning. Tanken var å lage et interkunstnerisk stykke om folk og natur, og de medvirkende skulle være ungdom med bakgrunn fra Hedmark. Initiativtakeren var unge Sverre Berg Lutnæs (21), som fra før hadde produsert forestillingen ”Yggdrasil” (2001, vist i Hamardomen). Han tok produsentansvaret, mens Maren Stabel Tvedt skulle ha hovedansvaret for dans, Anders Refsdal for teater og Rune Flobakk for musikk.

Disse har igjen tilknyttet seg en rekke kunstneriske utøvere, som på forskjellig vis satte sitt preg på premieren 11.08. Vi ble vitne til et spennende variasjonsspill mellom flere ulike uttrykk. Det vekslet raskt mellom danseopptrinn, teaterdialog, musikalske innslag, og fotoserier vist på storskjerm, med innlagte lydeffekter og kommentarer fra de avbildede. Ingri Fjestads fotografier er verdt et eget studium; de framstod som originale, levende og ladede. Motivene fadet elegant over i hverandre, og lyden tilførte en ekstra dimensjon, men kunne godt vært kraftigere og klarere. Totalt var det fire intervjuobjekter, unge og gamle, som fortalte om seg selv og sin natur.

Diktet som samtalepartner

Så var det iblant noen rene musikkinnslag, hvor kveldens husband spilte egenkomponert jazz av groovy art. Vi fikk stramme kontrabasslinjer, standhaftige trommerytmer, melodiske blåsere og vekselsvise drypp fra tangenter. Den levende musikken la seg i et eksperimentelt leie, og innhyllet den dampende hete salen i en mystisk glans. Med jevne mellomrom lærte vi også to mannlige skuespillere å kjenne. De befant seg i en slags terapisituasjon, og forsøkte å greie ut om ting, men kom kanskje mest fram til at det ikke var mulig med et feil utgangspunkt. Isteden ble diktet framholdt som samtalepartner; et godt alternativ. Det dikteriske bidraget kom fra Ted M. Granlund (Løten), som allerede har tre diktsamlinger på samvittigheten.

Innimellom alt dette dukket det opp rene danseopptrinn, hvor fire dansere viste fram moderne bevegelsesmønstre til løssluppen bakgrunnsmusikk. Vi fikk se et kontrastrikt og fintfølende kroppsspråk, som var intelligent koreografert. Gjennomgående utstrålte danserne en vitalitet, sikkerhet og modenhet, og gav avveksling fra de andre kunstinntrykkene. En bakside med totalopplevelsen var den manglende ventilasjonen i verkstedhallen. Sensommeren og publikumsmassen rundt den sju ganger sju meter store scena bidro til et varmt og tungt klima. Behovet for gjennomlufting meldte seg sterkt, men i mangel av dette satt mange og viftet seg med programmet.

Personlighet og kunstnerisk samspill

Hva med navnet ”Bivrost”? For de som lurer henspeiler det til norrøn mytologi, nærmere bestemt regnbuebroen til Valhall. Det norrøne så jeg ikke mye av i dette stykket. Da var det mer synlig at aktørene ville bygge bro mellom ulike uttrykksformer, skape bredde, gå inn i dialog. Dette lyktes forestillingen godt med. Den store variasjonen, dvs. de stadige uforutsette innslagene, gjorde at de 75 minuttene forsvant på et blunk. Publikum tålte åpenbart varmen, kanskje pga. en annen intensitet, og gav langvarig og stående applaus.

”Bivrost” handlet mest om folk slik jeg opplevde det; naturen ble mer et påskudd for det hele, et ferniss. Kanskje hadde det vært mer å hente i vekselsvirkningen folk - natur. Kanskje åpnet vinklingen mot personlighet og kunstnerisk samspill for noe nytt om natur, f. eks urban natur. Uansett er det positivt for den kreative utviklingen i Hedmark at et prosjekt som dette ser dagens lys. Utøverne og prosjektmedarbeiderne beviser at de, tross sin unge alder, har høy kompetanse og evne til å gjennomføre et krevende konsept på linje med større kulturinstitusjoner.

”Bivrost” viste flerfoldig ungdom i fri utfoldelse og nært samarbeid. Å sette opp et stykke med så høy punktlighet, og samtidig beholde spontaniteten, krever en kraftanstrengelse. Ensemblet fortjener all heder og ære for jobben.

"Bivrost" vises i Oslo (i Tollpostbygget i Middelalderparken, Bispegata 16) fredag 15. og lørdag 16. aug. med start kl. 19.00.
 
FORESTILLINGSKRITIKKER