VELSPILT og (van)vittig

Anmeldt av Ole Andreas Sandberg, 
frilansskribent og redaktør for www.betweenlines.net

MollyMelon huskes nok av mange for å ha satt opp juleforestillingene "Askepott" og "Peter Pan" i Hamar. I deres fjerde produksjon, "Marilyn like bak meg", var derimot målgruppen voksne og eldre ungdom. Som vanlig hadde frigruppa produsert teater på sin måte, dvs. ved å selv skrive og bearbeide tekstene til manuset og ved å leie inn medarbeidere som kunne være med å virkeliggjøre produksjonen. Ensemblet denne gangen bestod av Ingvild Hellum, i rollen som Ingvild, innleide Henrik Høie, i rollen som Henrik, Tuva Hølmebakk, i rollen som Tuva, innleide Anders Brøntveit, i rollen som Anders, mens Silje Holtet gjort en oppsiktsvekkende virkelighetsnær rolle som Marilyn Monroe. Som dramatugi- og regiansvarlig hadde MollyMelon med seg Gunhild Nymoen. Hun har med oppsetningen vært opptatt av å stille spørsmålet; hva er drøm og hva er virkelighet? Svaret gav forestillingen gjennom en slags collage, der tekst fra blant annet August Strindberg, Erik Fosnes Hansen, Olaf Bull og Fernando Pessoa var prentet inn i en løst skissert handling. Handlingen kretset rundt fire unge mennesker i to parforhold og deres forhold til sine drømmer. I bakgrunnen av deres virkelighet var Marilyn Monroe, som en metafor for den perfekte drømmen.

Enkel scenografi

Scenografien i "Marilyn like bak meg" var enkel, og bestod av en plattform med noen krakker, og et gulvareal rundt plattformen, dekorert med papirballer av sammenkrøllede, røde ark. Plattformen symboliserte en leilighet, mens papirlappene symboliserte forkastede drømmer. I "leiligheten" ble vi kjent med et ungt par, som etter en visning bestemte seg for å overta bopelen etter et annet ungt par. Alt lå til rette for en lykkelig etablering. Men isteden for dette ble de nyinnflyttede typisk nok med tiden truet av rutinens tvang og frustrasjon. Og isteden for å være lykkelige begynte de å lete etter sine egentlige drømmer, drømmer frigjorte fra hverdagslivets forpliktelser. Under dette søket hadde det andre paret rollene som irettesettere eller kommentatorer. De beveget seg tilsynelatende utenfor det nyinnflyttede parets samliv, men blandet seg inn som "djevler" og "engler" på de innflyttedes skuldre. Og blant djevle- og englerollene kom Marilyn Moroe skridende fram i umisskjennelig tidlig-Hollywood-stil; kokett i ordvalg og bevegelser, med platinablonde krøller, i en frisk rød kjole, med både sangstemme og skuespillertalent. Marilyn Monroe, som ble meget realistisk immitert av Silje Holtet, var en metafor på den uoppnåelige, men likevel virkelige drømmen, drømmen uten samvittighetsnag i den ene eller andre retningen, den perfekte drømmen.


Eksperimentelt

Det skjer mye i Hedmarks teaterliv for tiden, og at "Marilyn like bak meg" tok turen til Hamar er enda en grunn til det. Det er lite å rette kritikk mot når det gjelder denne forestillingen. Derimot er det mye positivt å si. Først og fremst hadde forestillingen underholdningsverdi, noe publikums stadige humring og latteranfall gav bekreftelse på. En rekke eksperimentelle og underfundige framstillingsmåter gjorde dessuten teateropplevelsen til noe spesielt. Her bør nevnes; 1) utstyringen og koreograferingen av rollefigurene som iherdige "knekter" av rutinens tvang, 2) utforskingen av gjentagelsen som virkemiddel gjennom replikker og bevegelser, og 3) eksperimenteringen med markeringer gjennom samkjørte replikker. Kvintetten av skuespillere behersket sine roller på en ubehersket måte, gjentatte ganger satte de salen i kontakt med både det vittige og vanvittige. Atmosfæren var forresten ikke langt unna den Marilyn Monroe skapte i sine opptredener, når Silje Holtet beveget seg til musikk fra "Diamonds Are A Girl’s Best Friend". Generelt virket skuespillerne trygge på publikum og sine roller. Med "Marilyn like bak meg" viste frigruppa MollyMelon seg fra en ny side, særlig fordi de våget å fortelle en handling på en ukonvensjonell måte. Dette resulterte i en morsom, dyptloddet, til tider kanskje dadaistisk forestilling. Forhåpentligvis vil de utforske dette "terrenget" videre.

 
FORESTILLINGSKRITIKKER