FRISK SATSNING
med noe lydproblemer

Anmeldt av Ole Andreas Sandberg, 
frilansskribent og redaktør for www.betweenlines.net

Hedmark Teaters storsatsning "Mack & Mabel" ble for første gang vist i Hamar lørdag 02.03.02 i byens foreløpige kulturhus. Oppsetningen markerte seg med et variert og vitalt uttrykk, der sang, dans og "slapstick"-humor var hovedingrediensene. Musikalen, som bygger på en sann historie, fortalte ikke bare om stumfilmens gullalder, men også om en ulykkelig kjærlighetsaffære.

Den kvinnelige Chaplin
Mack Sennett, som levde fra 1880-1960, kalles gjerne "The King of Comedy". Det var først og fremst som filmprodusent Sennett gjorde seg fortjent til denne tittelen. I perioden 1912-1933 produserte hans selskap Mack Sennetts Company hele 855 "slapstick"-filmer. Mange av disse ble gigantiske publikumssuksesser verden over. Mack regnes gjerne som personen som oppdaget Charlie Chaplin og gav han liv på lerretet. Mabel Normand, som levde fra 1894-1930, kom inn i Macks liv som en stumfilmstjerne i startgropa, og jobbet i Macks Keystone Studio i en serie produksjoner. Blant annet hadde hun hovedroller i 11 av Chaplins filmer, noe som gav henne tittelen "den kvinnelige Chaplin". Da Mabel ble lei Macks strenge instruksjoner og varierende humør, søkte hun seg mot større roller. I denne sammenheng traff hun filmprodusenten William Desmond Taylor, og startet et vilt natteliv, der hun veltet seg i luksus og rusmidler. Dette betydde både slutten på samarbeidet mellom Mack & Mabel i Hollywood, deres kjærlighetsaffære og etterhvert også Mabels helse. Etter at Taylor ble funnet myrdet i sitt hjem i 1922, ble situasjonen ytterligere forverret, ettersom Mabel ble utpekt som hovedmistenkt. Dette knekte hennes karriere. Mabel Normand døde bare 37 år gammel av tuberkulose.

Storslått teater
Det var historien jeg nå kort har skissert som var Hedmark Teaters utgangspunkt for produksjonen av musikalen "Mack & Mabel". Denne historien har det meste av det som skal til for å lage spennende melodrama; en nybrottsmann og -kvinne, en slu "skurk", uforløste talenter, stormende lidenskap, Hollywood og alle dets fallgruver, intriger og et drap. Hedmark Teater viste med "Mack & Mabel" at det også er grunnlag for storslått teater i en småby, så lenge rammene legges til rette for dette. Bruk av både påkostet scenografi og rekvisitta, stor skuespillerstab, profesjonell performance og levende musikk vitner om at Hedmark Teater tar sin oppgave med fullt alvor. Riktignok ikke med så stort alvor at de ikke tillater forestillingen en "happy ending". Det ble skrevet i pressen forut for nypremieren i Hamar at den fortjente større oppmerksomhet, nærmere bestemt nasjonal oppmerksomhet. Dette er jeg enig i, i den grad det er et poeng for Hedmark Teater å tenke nasjonalt, sett i forhold til den oppgaven teateret har regionalt. Det var imponerende å være vitne til hvilket fyrverkeri de hadde stelt i stand med "Mack & Mabel", tatt i betraktning begrensede ressurser. Svein Årseth og Julie Dahle Aagård gjorde troverdige figurer som hovedrolleinnehavere, etter Anderz Døvings pretensiøse regi.

Lydproblemer
Skal jeg rette en kritikk mot noe, må det være den lydtekniske løsningen til oppsetningen. Som tilskuer kom jeg ikke tidlig nok til forestillingen til at jeg fikk meg en plass blant de fremste. Derfor satt jeg på galleriet. Herfra var utsikten upåklagelig, mens lyden dessverre var for dårlig. Det ble ofte til at jeg måtte anstrenge meg for å høre skuespillernes replikker, og dermed ble det tidvis vanskelig å følge handlingen. Mer kraft var det imidlertid når skuespillerne sang. At tekstinnhold har en tendens til å forsvinne i sang er en kjent sak, som gjerne dreier seg om hva som skal gå på bekostning av hva; sang framfor tekst eller tekst framfor sang. At det er logisk å fokusere på sangen i en musikal er greit å forstå. Men når skuespillerne innimellom det intense syngespillet hadde sekvenser med vanlig konversasjon, burde disse vært forsterket gjennom lydanlegget, slik at snakkingen hadde nådd også de lengst bak i salen. Når en først legger ned såpass mye arbeid i en forestilling, bør også den lydtekniske siden av arrangementet fungere. For å gjøre konversasjonen mer tydelig kunne skuespillerne brukt mer kraft i sine replikker, eller lydanlegget kunne vært benyttet riktig, slik at lyden hadde blitt kanalisert og forsterket passelig.

Komikk og eleganse
Helhetsinntrykket jeg fikk av oppsetningen var likevel meget bra. "Mack & Mabel" lyktes med å oversette en virkelig historie til et melodrama med det hovedformål, som teatersjef Britt Lossius selv gir uttrykk for i forestillingens program, å more publikum. Å more mennesker var noe Mack Sennett og Mabel Nordmand i sin tid klarte til gangs, sammen med en etterhvert ikke ukjent karakter som Charlie Chaplin. Forestillingen "Mack & Mabel" klarte å ta med seg komikken i "slapstick"-tradisjonen og elegansen i den gryende filmindustrien inn i nåtiden. Dette gjorde den gjennom gode skuespillerprestasjoner som var presist koreografert. Oppsetningen framsto som en levende, musikalsk tolkning av en ulykkelig kjærlighetshistorie og medaljens bakside i stumfilmens gullalder.
 
FORESTILLINGSKRITIKKER