FORUM / Forestillingskritikker
(annonse)

Denne side publisert
2. februar 2001
HOVEDSIDE
Om Teaternett
FORUM
Forestillingskritikker
Bokanmeldelser
Debatt
SØK



Wilsons Woyceck:
RÅTT og FINSLIPT

Av Gudlaug Hovig og Elisabeth Heradstveit

Woyceck
Betty Nansen Teatret, København
Instruktør: Robert Wilson
Sett 27/1.

Hva er det som gjør at Robert Wilsons forestillinger fremdeles fascinerer? Vi begynner å kjenne grepet hans, magien, leken, virkemidlene, vi har sett scenebildene hans før, formene, fargene, lyset, de brå eller langsomme skiftene, "tryllekunstene", hans slow motion og presise frysbilder.

Det er selvfølglig måten han gjør det på. Sammensetningen av alle de i og for seg kjente og etter hvert velbrukte "triksene ". Likevel sitter vi der med åpen munn og tar imot, og når det er slutt tenker vi grådig: Og så en gang til!

Det handler om forførelseskunst på høyt nivå. En elegant blanding av underholdningsshow og avantgarde. Rått og finslipt på en gang. En avansert form for forundringspakke, som stadig overrasker og fryder, som gjør oss til aktive tilskuere, som skjemmer oss bort. Der longørene er akkurat passe før de blir brutt av en ny godbit.

Perfekt lenke
Han har denne gangen valgt historien og tekstfragmentet til Georg Büchner fra 1830 som grunnlagsmateriale. Og Waits! Tom Waits’ musikk og Wilsons estetikk, - to komplett ulike formspråk som gnisser mot hverandre så det gnistrer, to klør "hekta" i hop til den perfekte lenke. Kontraster og motstand er selvfølgelige nøkkelord - som så ofte i kunsten. Når vi blir oppmerksomme på det, ser vi det gjennom hele forestillingen. Likevel blir det ikke påtrengende.

Kjærlighetsmarerittet
Waits’ ofte superenkle tekster, som uten å ha det minste med Büchner å gjøre, glir rett inn i den tidløse historien om forholdet mellom Woyceck og Marie. Den ultra-amerikanske kjærlighetsballaden "My Coney Island baby" handler så helt klart om Woycecks elskede Marie. Tom Waits’ musikk og tekster danner både på merkelig og umerkelig vis den rette bakgrunn for "kjærlighetsmarerittet" til Büchner.

Men sin vane tro gir Wilson oss ikke bare bare øyens- og ørensfryd. Waits omkved "Misery’s the River of the World" demonstreres til fulle når Wilson mot slutten velger å fokusere på det ensomme barnet, et tema han har hatt med fra sine tidligste produksjoner. Marie og Franz’ lille gutt sitte alene igjen i denne "elendighetens elv", - Wilson gjør det distansert og usentimentalt. Vi reagerer desto sterkere og vakler passe "mørbanket" ut av teatret.


Av Gudlaug Hovig og Elisabeth Heradstveit

FORESTILLINGSKRITIKKER

Ansvarlig redaktør av Teaternett er Stein Kippersund. Adresse: Teaternett, Torstadvegen 46, 2335 Stange. Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no