Av Marja Lyngra Høgås

Så har det vært kulturbyåpning i Bergen. Og vi leser i avisene om dette storslagne arrangementet. Selv Bergens Tidende, som vanligvis har beina på jorda, kan ikke få takket det bergenske folk, og seg selv, nok. "Ekte bergensk folkefest" "Bergen maktet å være kulturby mer enn noen andre", "ekte bergensk varme som bare vi som skarrer på r’en forstår" og så videre…

Riktignok var Torgallmenningen fylt til trengsel, 30-40 000 møtte opp. Kongen var der, "vår alles Sissel" var der, og til og med kulturministeren kom i siste øyeblikk.

Som Bergens Tidende skriver, "buekorpsene kom presis kl. 17.50", desverre var det litt misforståelser ute å gikk, så folk trodde det skulle begynne klokka 17.00. Nå kan jo folk skylde på seg selv når man ikke forstår at "kulturbyåret ringes inn" ikke betyr at showet begynner, det betyr rett og slett at klokkene kimer.

Og de ungene som hang på skulderen til foreldrene og lurte på om ikke klokka ble fem snart, fikk servert en liten løgn om at "snart, vennen min, snart" –mens klokka egentlig var 17.40.

Mest imponerende i denne "vente-timen" var en eldre bergensfrue som som listet seg fram som snikende ullteppe, nesten umerkelig hoppet hun framover i den tette folkemassen, hvor ingen fikk slippe forbi. Men hvem stopper vel en søt liten dame med rød strikkelue og lilla kåpe anno 1923? Erke-bergensk var hun nok, med sine forsiktige, men målrettede skritt mot scenen.

Når det så endelig begynte, og snikende ullteppe antageligvis hadde kommet seg helt fram til scenekanten, var det ikke noe å si på utførelsen. De har, visstnok, klart å kombinere mange stilarter, (desverre var det problem med lyden, og de fleste hadde problemer med å se hva som foregikk på scenen), men hva gjør vel det når det syder av bergensk patriotisme. Dette underlige kun forbeholdt de med skarre r.

Marja Lyngra Høgås
skuespiller