Sin egen ISCENESETTER

Av Stein Willumsen Kippersund

Tore Rem: Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe.
Cappelen Damm 2009. ISBN 978-82-02-25655-5. 620 sider.

Lisel Bjørneboe, Jens Ingvald Bjørneboes første kone, minnes den unge Jens som en mann drevet av én stor interesse: Jens Bjørneboe. Kanskje det var dette som drev han, når han senere også blir interessert i teater for alvor. Hvis ikke det var det ibsenske imperativ - dommedag over seg selv.

Skal vi tro Tore Rem  tar det lang tid før han blir fanget av denne kunstformen. Og det er jo også så mye annet som opptar hans energi og aktivitet. Norsk kulturlivs "enfant terrible" klarte i alle fall etterhvert å iscenesette seg selv ettertrykkelig, til dels grandiost, med stor pondus og med bravour. Han var hovedpersonen i sitt eget liv. Et lite stillhetens øyeblikk aner vi etter at han mot Hjemmefrontens anbefaling så Nationaltheatrets versjon av Brand i 1944: "Det var skjønt", var den ordknappe kommentaren. Den kompromissløse Ibsen-skikkelsen med alle sine fordringer vakte ettertanke hos 24-åringen.

Tornadoen Bjørneboe
Kanskje selv det norske teaterlivet, med alle muligheter som sikkert fantes for personkonflikter og posering, ville blitt for lite for Bjørneboes scene på denne tiden. Og den kontrafaktiske spekulasjonen er fristende: Tenk om Nationaltheatrets sjef Knut Hergel i 1950 hadde antatt debutromanen Før hanen galer, da han fikk den forelagt i sin opprinnelige  skuespill-form... Men lukene forble skalket. Også Studioteatret, i sin avsluttende fase, refuserte. Og dermed roterte tornadoen Bjørneboe videre, trolig uten å se seg tilbake, mer enn høyst nødvendig.15 år blir det til han debuterer offentlig som dramatiker, med Til lykke med dagen i 1965.

Han svipper innom scenekunsten, ikke minst via antroposofien og lærergjerningen på Steinerskolen, de to skoleteaterstykkene Joseph og hans brødre (1955) og Raniero (1956) er hans første verk som faktisk får iscenesettelse, om enn lokalt.

Amatørtrupp
Ellers blir hans møte med teatret i Goetheanum, antroposofibevegelsens hovedkvarter ved Basel i Sveits, en blandet erfaring: "Aldri har jeg sett en så ublyg, en så skamløs amatørtrupp på en scene før. Aldri så umandige menn. Aldri så heslige kvinner". Bjørneboe legger ikke fingrene i mellom i brevet som omtaler hendelsen, i kjent stil.

Tore Rem nevner såvidt Bjørneboes oppvåkning i forhold til Bertolt Brecht. Det vil ikke være overraskende om dette blir et startpunkt for bind 2 av biografien, som skal foreligge høsten 2010. Mens Ibsen forlater teatret og finner en trygg, velregulert ramme i den litterære institusjon, beveger Bjørneboe seg til teateret. Fra asken til ilden? Mens vi venter: Mye underholdning, men også ettertanke og forståelse å finne i Rems omfattende biografi.

Stein Willumsen Kippersund

BOKANMELDELSER