![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
|
![]() |
![]() |
![]() |
(annonse) |
![]() |
|
![]() |
![]() |
Teaterviter
utenfor teatret Anne-Britt Gran: Vår teatrale tid. Om iscenesatte identiteter, ekte
merkevarer og varie mén Anmeldt av Rune Kippersund Hun spør om vi blir klokere av å tenke på vår samtid som teatral. Underveis i boka deler jeg mer og mer dette spørsmålet, og da som et kritisk spørsmål som ikke er rettet mot problemstillingen, men mot hva hun leverer. Men se om ikke det lysner mot slutten! I vår teatrale tid er et vidstrakt sveip i vår samtid. Anne-Britt Gran gjør vel to nært beslekta ting: Hun anveder et teaterfaglig språk på si noe om de forhold hun tar opp, og anretter dermed kjent stoff på det som for mange vil være en ny måte. Videre sier hun noe om teatralitet i disse forholdene. Iscenesatt økonomi,
politikk og identitet Om vi holder oss innenfor den siste forståelseserammen, identitet som forskjell, kan vi si at Anne-Britt Grans constituting other er to elementer som går som spøkelser gjennom teksten: 70-tallets Finne meg sjæl-ideologi (altså at hver og en av oss vil finne et fast og holdbart selv om vi bare leter lenge og godt), og en konsekvens av dette i offentligheten, nemlig den mye omtalte og besukkede intimitetens tyranni (altså forventningen om at et hvert offentlig menneske skal by på hele seg og stå fram som en hel, synlig personlighet, uansett hvilken samfunnsrolle det er som bringer en fram foran TV-kameraet). Det er dette som Grans framstilling vil distansere seg fra, det er i forhold til dette komplekset hun vil framstille forskjell. Meg, ikke-meg,
ikke-ikke-meg Utvilsomt betegnende for tiden, ikke sant? Generelt gir likevel ikke dette perspektivet veldig mye til forståelsen av samtiden og tidsånden, bortsett fra at det er flere fete formuleringer å plukke med seg. Anvendt på de enkelte temaer blir det likevel dels for banalt, dels fanger det ikke opp det som er mest spennende eller karakteristisk ved de forhold som taes opp. Jeg merker det mest på omtalen av politikken, som er et område jeg kjenner godt, mens jeg tror mange innenfor økonomi og markedsføring opplever det samme når Gran beveger seg på det feltet. På det politiske området oppleves Grans tekst som beslektet med avisenes hurtigproduserte kommentarstoff; mer og mindre treffende der og da, men det foreldes fort og uttrykker framfor alt bare en særdeles vinklet bit av saken. Hvorvidt vinklingen er av varig verdi er nokså tilfeldig. Bondeviks bekjennelse om depresjon i hans første statsministerperiode er for eksempel et helt perifert eksempel på intimitetens tyranni, og må sees i lys av andre og mer interessante forhold. Det samme gjelder SV-damene Halvorsen og Torkildsens tålige suksess i offentligheten. Det er også nokså korny når Gran stiller opp en stråmann i form av utbredt skepsis mot å forstå at politikk i dag i stor grad handler om markedsføring. Dette er jo tvert i mot den selvforståelsen kjernemiljøene i politikken har. Og det er da sannelig også den oppfatningen svært mange velgere har om politikken. Torgrim Eggens skjønnlitterære Trynefaktoren fra 2003 har for eksempel mye mer å by på i forhold til dette temaet. Mot estetikken Under denne framstillingen anes etterhvert et annet anliggende enn det som ligger i de enkelte temaer som er tatt opp. Det kaster nytt lys over hva boka kanskje også handler om, nemlig å formidle noe om sammenhengen mellom samfunn og estetikk. Den iscenesettelse vi ser på TV-skjermen har samme struktur som den som foregår i samfunnet, og den appellerer til oss fordi vi som publikum, konsumenter og velgere er integrert i denne strukturen. Bokas metafortelling er derfor historien om teaterviteren utenfor teatret. Bortsett fra noen raske visitter i teaterhistorien, skriver Anne-Britt Gran knapt noe om teaterinstitusjonen i Vår teatrale tid. Det må selvsagt stå for min regning, og har å gjøre med min egen interesse for teatret, men jeg aner en desperasjon i det ropet som jeg gjennom denne metafortellingen hører fra den teaterkyndige: Hallo! Jeg kan faktisk si noe om det som har betydning i samfunnet også, om det som ikke er marginalisert. Rune Kippersund
|
Ansvarlig redaktør av Teaternett er Stein Kippersund. Adresse: Teaternett, Torstadvegen 46, 2335 Stange. Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no |