AKTUELT / Nyheter
(annonse)

Denne side publisert
18. desember 2011
HOVEDSIDE
Om Teaternett
AKTUELT
Nyheter
Meldinger
I mediebildet
Artikler
Arkiv
SØK



"At' žije HAVEL!"

Den tsjekkiske dramatikaren og politikaren Václav Havel døydde i dag, 75 år gamal. Etter at Havel i 1977 deltok i etableringa av den tsjekkoslovakiske menneskerettgruppa Charta 77 var han den fremste opposisjonelle i Tsjekkoslovakia og vart forfylgd av dei kommunistiske styresmaktene. Han vart fengsla fleire gonger og fekk ikkje oppført nokon av teaterstykka sine i heimlandet. I 1989 måtte kommunistpartiet gå av etter fløyelsrevolusjonen. Slagordet "at' žije Havel! - leve Havel!" runga frå over hundre tusen menneske i gatene og Havel vart vald til president.

Del denne saken med andre! |


Václav Havel vart fødd i Praha 5. oktober 1936, i ein velkjend og rik familie, som

Hedwig&Vaclav_Havel_2007 - Crp.jpg (54468 bytes)

Foto: WikiCommons  

Dylan-fan: Václav Havel var ivrig Dylan-fan, og nytta eitkvart høve til å vere på konsertane til artisten. Her er han backstage på konsert i 2007, saman med den amerikanske poeten Hedwig Gorski.

mellom anna var i eigarskapet til dei store Barrandov-filmstudioa. Etter at han var ferdig med militærtenesta i 1959 fekk han arbeid som scenearbeidar på Divadlo Na zábradlí, "Teatret på balustraden" og studerte drama ved teaterfakultetet på Akademiet for utøvande kunst i Praha (DAMU).

Han debuterte som dramatikar med Hageselskapet i 1963, og vart etterkvart kjend som absurdist. Etter 1968 vart teaterstykka hans forbodne i heimlandet, og han fekk sjølv ikkje lov til å reise til utlandet for å sjå framsyningar der. Havel skreiv rundt tjue teaterstykke, mellom dei mest kjende er Audiens (1975) og Largo Desolato (1984). Det siste teaterstykket skreiv han i 2009, Grisen, eller Václav Havel si jakt på ein gris.

Havel spelte ei sentral rolle i fløyelsrevolusjonen som velta kommunistregimet i Tsjekkoslovakia i 1989. Han vart vald til president same år, og vart Tsjekkoslovakia sin siste president fram til delinga av landet i 1992. Han vart seinare vald til president i republikken Tsjekkia, eit verv han hadde til 2003.

Havel døydde etter lang tids sjukdom.

Relaterte linker:
Václav Havel: a major dramatist as well as a major politician av Michael Billington. The Guardian 19. desember 2011.
Václav Havel: a life in pictures The Guardian 18. desember 2011.
Václav Havel obituary av WL Webb. The Guardian 18. desember 2011.
Václav Havel er død  av Lars Inge Staveland. Aftenposten 18. desember 2011.
Václav Havel  (75) døde i dag  av Øystein Andersen. Dagbladet 18. desember 2011.
Václav Havel   er død  av Amund Aune Nilsen. nrk.no 18. desember 2011.

I anledning Václav Havels død, ser vi tilbake til de dramatiske hendelsene da kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia måtte gi fra seg makten. Her er en artikkel fra den tiden.

Fra magasinet "Liberalt Perspektiv" nr. 4-1989:
TSJEKKISK UKE
av Stein Kippersund


Tsjekkoslovakia var først med perestroika i 68, og blir nå de siste i 89. Omveltningene i Øst-Europa kan raskt sammenfattes slik: Det tok 10 år for Polen, 10 måneder for Ungarn, 10 uker for DDR og nå 10 dager for Tsjekkoslovakia.

Praha, 18. november 1989. Dagen før hadde det vært 50-60000 mennesker i gatene, i en fredelig demonstrasjon, flere enn noen gang siden 1969. Men opprørspolitiet hadde sine ordrer. Med stor brutalitet gikk de løs på menneskemengden. Foran øynene til sin venninne ble en ung student slått og sparket i hjel. Dagen etter tenner folk stearinlys på stedet der han ble drept. To russiske soldater i uniform nærmer seg. Folk er mistenksomme – hva vil de? Russerne bøyer seg og tenner hvert sitt lys. ”Glasnost bør gjelde for alle”, sier de til de overraskede menneskene rundt.

Det har ikke blitt brakt helt på det rene om den unge studenten Martin Smid virkelig ble drept av politiet. Det var åpenbart nok at folk trodde han ble det. I en politisk situasjon der den tsjekkoslovakiske opinionen er spent inntil bristepunktet er det en type aktører som mer enn andre kan få begeret til å flyte over, og som har gjort det før. Martyrene. Er det noe den tsjekkoslovakiske historien er full av så er det nettopp martyrer. Den første tsjekkiske statsdannelsen oppstod så å si som følge av en martyr: Den protestantiske reformatoren Jan Hus ble brent på bålet 1415 for å ha satt seg opp mot den tids totalitære ideologibærer: Den Katolske Kirken. Det førte til massiv oppstand i Hus’ hjemland Bøhmen mot det tysk-romerske overherredømmet. Da Jan Palach i januar 1969 brant seg selv til døde i protest mot den russiske okkupasjonen, ble dette signalet for nye massive demonstrasjoner. Nettopp minnet om Jan Palachs død satte voldsomme følelser i sving med den unge Smids antatte død i Praha nylig.

Demonstrasjonsrekord
Den 20. november er så over to hundre tusen mennesker på gatene i den tsjekkoslovakiske hovedstaden. Det var ny demonstrasjonsrekord siden 1969. Og ikke bare der. 23. november taler Alexander Dubcek for 100000 i Bratislava. Og denne gangen tør ikke politiet gripe inn. Den tsjekkiske forfatteren Václav Havel spår at det blir regjeringsskifte. Etter at jernsosialismen i DDR klappet sammen i løpet av noen uker, er det nå Tsjekkoslovakias tur. Det siste året er vi blitt vant til å se mennesker i hundretusenvis trosse makthavere i de østeuropeiske hovedstedene.
    Og en måned før julaften, 24. november kom gjennombruddet. Nå var det blitt 300 000 mennesker på Václav-plassen i Praha. Plassen rommer ikke flere. Motstridende meldinger gikk ut. Partileder Jakeš lovet ikke å bruke vold mot demonstrantene. Ifølge andre kilder var en brutal massakre nettopp det han i 13 intense timer prøvde å få Sentralkomiteen med på. Samtidig truet hærledelsen i landet med at den var villig til å ”forsvare sosialismens seire mot kontrarevolusjonære krefter” slik det heter i klassisk terminologi. Forsvarsminister Milan Václavík måtte angivelig senere på dagen kjøres på sykehus i all hast for å pumpes etter en overdose beroligende midler.
    Den svenske utenriksministeren Sten Andersson overrekker Olof Palme-prisen til Václav Havel i den fullstappede svenske ambassaden i Praha. Alexander Dubcek holder tale til folkemassene under stormende jubel. Hele dagen er det Sentralkomitemøte i Kommunistpartiet og om kvelden får vi konklusjonen: Milos Jakeš går av som partileder og den ukjente Karel Urbánek, 48 år gammel, kommer i stedet. Alle de tretten medlemmene i Politbyrået søker avskjed. 7 blir riktignok gjenvalgt, men de mest kompromitterte fra 1968 er borte. I gatene feirer folket med sang, dans og ellevill jubel.

Seier
Etter litt forvirring i helga er seieren definitiv mandag 27. november: Enda flere av det gamle regimet må trekke seg og den nye ledelsen starter dialog med opposisjonen. en to timer lang generalstreik med massiv landsomfattende oppslutning gjør det definitivt klart at denne gangen, da vil tsjekkerne og slovakene ettertrykkelig vinne. Regimets dager er talte.
    Det er noe visst ironisk over at dette skjer i kjølvannet av gjennombruddet i DDR. I 1968 var daværende partisjef i Øst-Tyskland, Walter Ulbricht, den som stod hardest på for å få knust Prahavåren. Det var i stor utstrekning øst-tyske etteretningsopplysninger som dannet grunnlaget for at en tvilende sovjetisk ledelse til slutt valgte militær aksjon. Blant annet kunne øst-tyskerne fortelle Bresjnev at de konservative i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet hadde 50 prosent oppslutning innad i partiet. I virkeligheten hadde de knapt 10.
    En liten, men uhyre seiglivet opposisjon har i løpet av vel en uke kunne høste de første fruktene av aldri å ha gitt opp gjennom 21 harde år.
    Befolkningen har fram til det siste forholdt seg relativt passiv. Frykten for regimets brutalitet har dominert. Levestandarden i Tsjekkoslovakia er den nest høyeste i Øst-Europa og det har også gjort folk forsiktige. Denne levestandarden er imidlertid kunstig i forhold til industriens yteevne. Produksjonsutstyret er nedslitt, mye stammer fra mellomkrigstidas ”glansperiode”. Landet sliter med enorme miljøproblemer.
    I tak med utviklingen i resten av Øst-Europa har det sivile motet vokst og også opposisjonens aktivitet og tilslutning. Opposisjonen har fått en samlet front mot regimet, Borgerforum. Initiativtakerne var blant andre forfatteren Václav Havel og utenriksminister under Dubcek-regjeringen, Jirí Hájek. Begge har med inett tålmodighet bekjempet regimet. Senere har også Aleksander Dubcek sluttet seg til Borgerforum. etter generalstreiken mandag 27. november er Borgerforum den ledende politiske kraften i landet. Havel kalte som kjent generalstreiken for ”Tsjekkoslovakias første frie valg på 40 år” og fikk støtte fra TASS og Gorbatsjov på det.
    Det hjalp ikke for de gamle herskerne i Tsjekkoslovakia at de tviholdt på makten inntil det siste. Grunnen til at de gjorde det er åpenbar. De var entydig koplet til den sovjetiske voldtekten av Praha-våren i 1968. Regimet i Praha var snart de eneste som holdt på at Warzawapakt-landenes invasjon i 1968 skjedde på ”oppfordring” fra Tsjekkoslovakia og for å ”redde sosialismen”. Det er ikke så rart: For 21 år siden ble de innsatt for å fortelle nettopp det. Nasjonalforsamlingen i to av deltakerlandene fra den gangen, Polen og Ungarn, har fordømt invasjonen. Det ser ut som om det bare er spørsmål om kort tid før Praha-våren offisielt blir rehabilitert av Gorbatsjov og offisielle Sovjetorganer. Gorbatsjov bodde i flere år av sin studietid på samme rom som en av Prahavårens fremste ideologer, Zdenek Mlynár. Mlynár fortalte nylig at Raisa og Mikhail var i Praha våren 68 og ville besøke han, men trivielle årsaker forpurret det.

Tsjekkisk Engen-sak
I følge den danske avisa Information har Tsjekkoslovakia så å si hatt sin ”Engen-sak”: Det er blitt gjort hemmelige båndopptak av samtaler partileder Miloš Jakeš hadde med en del partifunksjonærer i byen Cervený Hrádek (Plzen) i juli i år. Kopier av båndene ble uoffisielle bestselgere i Tsjekkoslovakia, og avslører at Jakeš ikke nettopp har briljante analyse- og talegaver. Det er også grunnen til at han ikke opptrer på direkten i TV. Jakeš ledet i sin tid arbeidet med å ”korrigere” historien om Prahavåren 1968 under ”normaliseringen” etter den russiske invasjonen.
    På båndene gjør Jakeš rede for hvordan partiet bør opptre mot forfatteren Václav Havel, som har vært et samlende symbol for opposisjonen og anses for å være en sterk kandidat til presidentstillingen i et fritt Tsjekkoslovakia. Han mener Havel er redd for å miste sitt statsborgerskap hvis han reiser utenlands: ”I det øyeblikk det skjedde, ville han plutselig være et null. Han er kun verdifull så lenge han er her, så lenge han er involvert i aktiviteter (rettet mot Tsjekkoslovakia). Men vi må ikke rette våre slag direkte mot Havel, men mot andre, så det ikke kan misbrukes mot oss. Ellers vil kulturpersonligheter over hele verden og den demokratiske (vestlige) del av verden reise seg til hans forsvar…”

Teoretisk kunne en gradvis oppmykning ha skjedd tidligere, i glasnostens og perestroikaens oppstartingsfase. Men med unntak av enkelte halvhjertede tilløp i økonomien har ingen reformer blitt satt ut i live. Etter ”normaliseringen” på 70-tallet ble nesten en halv million reformvennlige partimedlemmer utrensket. Det har medført at partiet ikke har hatt en ”stamme” av reformvennlige som gradvis har kunnet legge om kursen. Partiledelsen har levd i håpet om en reaksjon i Sovjet-unionen. Forholdet mellom opposisjonen og regimet har bare tilspisset seg etter hvert som det sittende regimet har blitt mer og mer isolert internasjonalt. Sannsynligvis var 24. og 27. november virkelige gjennombrudd i ”den tsjekkoslovakiske muren”. Utskiftingene er trolig bare starten på veien mot demokratisering, slik vi har sett i Polen, Ungarn, DDR og Bulgaria. en full rehablilitering av Prahavåren vil kunne ha en sterk symboleffekt for den videre utviklingen også i disse landene. Tsjekkoslovakia er det landet i Øst-Europa som virkelig har en demokratisk tradisjon. Landet har sakket kraftig akterut, men var et betydelig industriland i mellomkrigstida. Utviklingen her vil kunne gå raskere enn i mange de andre øst-europeiske landene, når kjedereaksjonen først er kommet i gang.

Hvem overtar?
Det tsjekkoslovakiske regimet var overmodent. Spørsmålet er hvilke ledere som overtar. Urbánek er i dag ukjent, men lite tyder på at han er noen Dubcek. Han er nok bare en overgangsfigur, det er mer enn tvilsomt om en ny outsider kan gi nytt liv og ny troverdighet til kommunistpartiet. Det toget gikk i 1968. Mer trolig er det at kommunistpartiet må gi fra seg maktmonopolet. De rekker det knapt før nyttår, men 1990 er sannsynligvis nytt når det skjer. Kanskje Havel eller Dubcek er president før vi vet ordet av det. Ja, andre og mer utrolige ting kan være hendt allerede før denne avisen er i lesernes hender. I 1989 har utrolige ting skjedd før. Et nytt demokratisk Tsjekkoslovakia kan ta form samtidig med at de nye moderniserte Škodaene kommer på det norske markedet. Så er det bare Ceausescu igjen…



NYHETER  MELDINGER

Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse:  teaternett@teaternett.no