Magisk aften på DNS

Heksene av Roald Dahl, Nationaltheatret

Anmeldt av Sigrid Lien Sagabråten (5 år) og Ståle Onsgård Sagabråten (31 år)

Regi: Ivar Tindberg

Med: Reny Marie G. Folgerø/ Øyvind Gran, Ragnhild Hiorthøy/ Rhine Skaanes, Merete Armand/ Marianne Nielsen, Arvid Ones/ Jon Ketil Johnsen, Teodor Janson/ Sverre Røssummoen, Ragnhild Gudbrandsen/ Sissel Ingri Tank-Nielsen, Kim Kalsås/ Gard Skagestad, Tore Chr. Sævold / Jon Bleiklie Devik, Tonja Sandborn/ Kjersti Sandal, Berte S. Taraldsen/ Anna Bache-Wiig

Et inspirert ensemble og sprek scenografi blandet med heftig musikk. Dette er trylleformelen som får Roald Dahls Heksene til å bli høstens publikumsfulltreffer på Den Nationale Scene i Bergen.


- Det var spennende og morsomt! utbrøt 5-åringen spontant da hun krabbet ned fra fanget etter en solid dose barneteater. Roald Dahl hevdet at bøkene hans ikke inneholdt noen moral eller pekefingre. Det viktigste var at historiene skulle være morsomme og spennende. Og nettopp dette har DNS-ensemblet klart å få frem i sin forestilling: Her er innlevende spill, flotte kostymer, forrykende effekter og fortettet handling som engasjerer barn og voksne fra første til siste scene. Helt uten moral er stykket heller ikke.


Virkelige hekser

David Woods har dramatisert Roald Dahls siste barnebok. Den handler om en liten gutt, spilt av Reny Marie G. Folgerø og Øyvind Gran, som drar sammen med bestemoren (Ragnhild Hiortøy/Rhine Skaanes) til et idyllisk hotell ved kysten. På hotellet finnes en rekke tilsynelatende hyggelige damer. Det viser seg imidlertid at disse damene alle har store nesebor, bruker parykk og hansker - noe gutten har lært er kjennetegnene på en virkelig heks. Virkelige hekser har nemlig ikke tåpelige svarte hatter og kapper og rir på kosteskaft. Nei, virkelige hekser har helt alminnelige klær og ser stort sett ut som kvinner flest. Heksene hater barn og gjør ikke annet en å legge planer om hvordan hun skal kvitte seg med alle barna i hennes område.

Gutten havner nærmest rett i heksegryta - uten sjanse til å komme seg unna heksene anført av hennes høyhet Storheksa (Merete Armand/Anna Bache-Wiig). Han blir offer for Storheksas Tidsinnstilte musemaker og blir forvandlet til en mus. Men "musegutten" gjør at heksenes drøm om å utrydde alle barn i England, ikke går helt etter planen…

Tor Edvin Dahl har oversatt stykket, slik han også oversatte boken.


Utfordringer

Roald Dahls historie byr på mange utfordringer når den skal omformes til teater. Å forvandle en gutt til mus er enkelt i en bok, men kan være nokså vanskelig på en scene, tenkte vi etter å ha lest boken. Regissør Ivar Tindberg har sammen med scenograf Tore Sæther og dukkemaker Jack Markussen og Dukkemakerne greid dette på en forbilledlig måte. Scenografien som blant annet omfatter en fiffig installasjon med luker som kan åpnes til småscener, er sammen med maskene og kostymene, noe av det som imponerer mest. Musikalsk produsent Atle Halstensen og Sounds Familiar legger sammen med lysdesigner Geir Hovland fremhever stemningene.


Artisteri

I Heksene får skuespillerne spille på et vidt dramaisk register og får lov å utforske kontakten med et lydhørt pulikum. Her er alt fra kjempefarlige og slu hekser som vil lokke barn både på scenen og i salen med snop til sprelske kokker med slapsticks og heftig tromming på kjøkkenutstyr. Til tider kan det bli skummelt spennende og DNS har anbefalt 7 år som nedre aldersgrense (men ingen øvre aldersgrense). Men dersom en har lest historien på forhånd og går sammen med en voksen, går det bra for 4-5-åringer å se stykket også, mente Sigrid. Heksene er teater slik som godt teater bør være. Stykket vil nok rekruttere nye teatergjengere både til denne forestillingen og til fremtidige oppsetninger.

FORESTILLINGSKRITIKKER