"Av og til tror jeg at jeg har anlegg for kun en eneste ting; og det er å kjede livet av meg" sier Hedda Gabler. Kjedelig ble det ikke å overvære Teatret Vårt sin premiere på Hedda Gabler i Ålesund torsdag 15.mars. For fulle hus og til stor applaus ble ålesundere og tilreisende underholdt og forhåpentlig berørt i Parken kulturhus.

 
Ane Dahl Torp
(Foto: Teatret Vårt)

Svein Sturla Hungnes er regissør, og han hadde valgt et ungt ensemble til denne forestillingen. Ane Dahl Torp (25) er en av de yngste som noen gang har spilt Ibsens Hedda. Hun har i intervju uttrykt at hun var spent overfor denne store oppgaven. Kanskje nettopp derfor kan det virke som hun har fokusert mest på å overbevise oss om Heddas styrke og makt. Dette gjør at Heddas lidenskap og det sensuelle erotiske potensialet i enkelte av scenene blir svakt. Dette gjelder i forholdet til Brack, men ikke minst blir samspillet med Eilert Løvborg mindre spennende og overbevisende enn det kunne vært. Slik sett kunne vi ønsket oss en noe mer sjarmerende Hedda. Det kan ikke være bare hennes manipulerende maktbegjær som gjør at alle mennene kretser rundt henne som bier rundt honning. Vi savnet noe av det sensuelt manipulerende kraften denne skikkelsen bør overbevise oss med.


Sjarmerende "Thea"
Randolf Walderhaug spilte godt som den belevne Brack og vi vil gjerne fremheve Tiril Pharo som gjorde en svært sjarmerende og søt figur ut av Theas rolle. Eilert Løvborg ble godt tolket av Erik Ulfsby. Anders Mordal som Jørgen Thesman ble slik litt tafatt og velmenende som vi ønsker å se han. Vi synes han klarte å balansere denne rolletolkningen godt uten at det bikker over til å gjøre Thesman til en komplett tøffelhelt. Vivi Sunde som tante Julle hadde valgt en klar og bestemt versjon av den velmenende tanten i denne oppsetningen, og det fungerte greit. Litt mer diffus forkom Bergljot Rørviks tolkning av Berte sin rolle.


Scenografien overbeviste
Scenografien til Birgitte Lie var noe av det som overbeviste og fungerte best. Her var løse glass/plastvegger som kunne skyves horisontalt og dermed enkelt og funksjonelt kunne antyde både åpne og lukkede rom innover på scenen. Vi lot oss også fascinere over lysbruken som ble svært kreativt og stemningsfullt brukt i forhold til disse veggene. Kostymene fungerte stort sett godt ved at de henspilte både på den klassiske og det helt moderne i stil. Kanskje ble den strenge Hedda også her vel mye fokusert, mens Thea derimot ble den søte fristerinne.


Få overraskelser
Svein Sturla Hungnes hadde lagt vekt på en klar og stram regi. Her er det lite overraskelser og eksperimentering i forhold til en Hedda Gabler satt inn i vår tid. Men som en noe tradisjonell og det noen vil kalle Ibsentro oppsetning fungerer bra, og er vel verdt å se. Spørsmålet er likevel om vi ikke er klar for å ta litt større sprang enn dette?


Av Marit Ulvund

FORESTILLINGSKRITIKKER