Teater viktigste kommunikasjonsmiddel
Historien om Storsteinen i Alta er en del av et nummer med tittelen "Teater som uttrykk for kultur og identitet hos arktiske urfolk". Jon Nygaard, som er amanuensis ved avdeling for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, har vært på forskningsopphold i USA. Han har besøkt indianer- og eskimostammer over hele det vidstrakte landet. Nygaard mener at de arktiske folkene med sine ritualer og sin tradisjon fortsatt viser spor tilbake til en tid da teatret var det altomfattende erkjennelses- og kommunikasjonsmiddelet i samfunnet. Jo lenger vi går tilbake i historien, desto mer omfattende blir omfanget av det symbolske og rituelle teatret, hevder han.

Opera og økologi
Nygaard mener vi har mye å lære av disse folkeslagene. Deres teater er et spill om økologisk likevekt i naturen de holder til i. Det gjelder å regulere samfunnets økonomiske og politiske balanse, for også å kunne styre den store balansen i naturen. I innledningen til nummeret trekker Nygaard også inn den norske operadebatten. Diskusjonen om lokalisering blir primitiv, mener han,  og bygger på altfor få dimensjoner og argumenter. I urfolkenes tankegang må teatret foregå der naturkreftene er sterkest.

Impulser fra nord
Gjennom studier av det arktiske teatret vil Nygaard vise at viktige kulturimpulser i vårt samfunn har kommet fra nord i vel så stor grad som fra sør. Folkene på nord-kalotten, i Skandinavia, Asia og Nord-Amerika har i urhistorien hatt kort avstand til hverandre og aktivt kommunisert og utvekslet impulser. Polområdene har ikke vært en kald ødemark, men meneskehetens viktigste kommunikasjonsvei, hevder Nygaard. Det har vært et område for omfattende kulturutvekslinger og folkevandringer nesten 10000 år bakover i tid.

Fra Arktis til Australia
Nygaard finner tematiske likheter mellom helleristningsfelter i Alta og tilsvarende rituelle steder og steiner i Nord-Amerika. I indianernes sjamanritualer finner han det samme.  Han regner det som rimelig at Australia vil kunne oppvise paralleller. Helleristningene i Alta, som før har virket uklare, blir forståelige når de blir sammenlignet med eskimoenes teateroppførelser. 

Scene i brytningsfelt
Storsteinen i Alta er ikke noe tilfeldig plassert rituelt sentrum, mener Nygaard. Her krysser linjer i landskapet hverandre, siktretninger i lufta møter skuringsstriper i berget. For tusenvis av år siden har steinen også ligget i brytningsfeltet mellom hav og land. Nygaard mener at dette viser hvordan urinnvånerne i Alta-området på samme måte som indianerne ved hjelp av sjamanen har etablert et landskap, en scene, for sitt religiøse univers. Helleristningene har ikke vært tilfeldige bilder, men spill-lederens anvisninger for ritualet. Nygaard regner det som sannsynlig at Storsteinen ble etablert som spillested for 9000 år siden og siden har vært brukt 4-5000 år, alså dobbelt så lenge som Europas  kjente teaterhistorie fra den greske antikken.

NYHETER

Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips!.Vår epostadresse:  teaternett@teaternett.no